 Målet med dagen
Kulturminnedagen skal bidra til å skape forståelse og interesse for kulturminner og kulturmiljøer. Gjennom ulike arrangementer over hele landet skal vi vise fram våre mange kulturskatter, blant annet historiske monumenter, verneverdige bygninger og gjenstander, bygningsmiljøer og kulturlandskap. Hus og anlegg åpnes for publikum slik at de får anledning til å oppleve stedet og høre dets historie.
Alle som ønsker det, kan lage et arrangement og melde dette til Kulturminnedagens arrangementsliste.
Kravet er at det skal være gratis adgang eller redusert billettpris på Kulturminnedagen og at kulturminnet fremvises under sakkyndig veiledning.
Kulturminnedagen er en del av European Heritage Days. En nasjonal komité oppnevnt av Miljøverndepartementet, har ansvaret for markeringen i Norge og arbeidet her er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom staten og frivillige. Disse er representert i komiteen: Norges museumsforbund, Riksantikvaren, ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) og Norges kulturvernforbund.
Under knistrende disko lys holdt komitéleder Torveig Dahl tale, for så å overrekke Kulturminnedagens pris til ordfører Frank M. Ingilæ (t.h.)
Bak vinnerprogrammet sto utviklingsavdelingen i Tana kommune sammen med en rekke lag, organisasjoner og personer. Representanter for disse - på rekke fra venstre - fikk alle Kulturminnedagens pin.
Kulturminnedagen i tall
Logoer
|
|
 |
Bakgrunnen for dagen
Europarådets Kulturminnevernkomité (CDPAT), tok i 1985 initiativet til en felles kulturminnedag. Fra 1991 var de europeiske kulturminnedagene, EHD, fast etablert. De ble svært populære og arrangeres i de fleste medlemslandene hver høst i september.Siden 1999 har de vært et fellesprosjekt for Europarådet og EU.
På initiativ av Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet ble Den norske kulturminnedagen markert for første gang i 1993 og har siden 1996 vært en fast årlig markering.
|
|
